Ole Endresen *1941 † 1996

Ole Endresen, sønn av sjåfør Sigurd Endresen og Anna Dagny Kristina Mathisen, ble født 30. oktober i herrens år 1941, og det i nedre Stjørdal Sokneprestembete. Han vokste opp på Tangmoen som den nest yngste i en søskenflokk på fire. Det var stor aldersforskjell i søskenflokken, 14 år fra eldst til yngst. Det var ikke lett å vokse opp  med rødt hår og fregner – men Ole tok det med humør, og hans lysende personlighet gjorde ham godt likt blant venner og naboer.

I 1948 begynte han i første klasse på Stjørdalshalsen Folkeskole. Som gutt og ungdom var han en aktiv idrettsutøver. Han prøvde flere idretter, men fotball ble hans store lidenskap. På banen spilte han for Blink, der han ofte imponerte med sitt raske fotarbeid og smittende entusiasme.

Oles far, Sigurd Endresen, døde i en tragisk ulykke på Værnes lufthavn i 1955. Det var et slag som rystet den unge Ole dypt. Likevel fant han styrke i familien, og med moren Dagny som klippe fortsatte han å navigere livet med et sterkt ansvarsfølelse.

Han gikk ut av folkeskolen i 1955 med middels karakterer, men utmerket seg i kroppslige fag. Høsten samme år begynte han på Stjørdal framhaldsskole, der han ble ferdig våren 1956. Vitnemålet bemerket: «Eleven har gode ferdigheter i kroppsøving» – en anerkjennelse som Ole bar med stolthet.

Etter framhaldsskolen startet Ole sin yrkeskarriere hos Bøndenes Salgslag i Stjørdal, hvor han gikk i lære som kjøttskjærer og pølsemaker. Det var her han møtte sitt livs kjærlighet, Solfrid Johanne Haldstadtrø. De traff hverandre under Stjørdalsdagene i 1960, hvor dans og ungdommelig glede skapte varige minner. Solfrid fanget hans hjerte, og snart var de uatskillelige.

I september 1961 meldte Ole seg til militæret. Som soldat nummer 56886/61 fullførte han rekruttskolen ved Hærens sambandsskole. Senere tjenestegjorde han ved Sambandskompaniet/BIRG og oppnådde graden korporal. Hans tjenestebevis bemerket: «Korporalen er en god leder. Han er meget pliktoppfyllende og en kar med orden og system i alt han gjør. Han er meget ansvarsbevisst.» Denne erfaringen formet Ole som en mann med fasthet og omsorg for de rundt seg.

Ole og Solfrid giftet seg 13. juni 1964 i Hommelvik kirke, og de startet sitt felles liv i en leilighet i andre etasje hos Dagny. Familielykken ble prøvd da deres første barn, Laila, ble født 20. november 1964. Laila var alvorlig syk og døde kun en måned senere. Sorgen var tung, men Ole og Solfrid fant styrke i hverandre. Deres andre datter, Rita, ble født året etter, og familien vokste videre med Bente i 1967 og Sigurd i 1968.

I mellomtiden hadde Ole fått sitt svennebrev som pølsemaker i 1966. Han og Solfrid bygde et hjem sammen i Innherredsvegen, der de skapte en trygg ramme for familien. Naboene husker Ole som hjelpsom og alltid med et vennlig ord.

Men livet var ikke uten skygger. Etter hvert begynte alkoholen å spille en større rolle i Oles liv. Kampen mot flasken ble en tung byrde, og den stjal mye av den livsgnisten som hadde preget ham i yngre år. Det satte også sitt preg på familien, som ofte måtte bære konsekvensene av Oles utfordringer. Likevel var det kjærlighet i bunn, selv når han selv slet.

I 1974 bestemte Ole seg for å ta handelsfag ved Folkets Brevskole for å utvide horisonten. Han sluttet senere hos Bøndenes Salgslag og begynte hos slakter Dullum på Stjørdal. Her arbeidet han med en blanding av profesjonalitet og humor som gjorde ham godt likt blant kolleger.

Tidlig på 90-tallet gikk Ole og Solfrid fra hverandre. Ole arvet sin mors hus og flyttet tilbake til Tangmoen, hvor han fant ro noen år før han solgte og flyttet til Husbymyra. Her tilbrakte han sine siste år i fredelige omgivelser.

Den 14. august 1996 gikk Ole Endresen bort. Hans liv var preget av både gleder og prøvelser, men hans varme og styrke gjorde et varig inntrykk på alle som kjente ham. Ole var en mann som levde med et glimt i øyet, et hjerte fylt av omsorg, og en urokkelig tro på familien som det viktigste av alt.